Ettersøkshund

Ettersøkshund: Hvordan du kan lære din ettersøkshund IDspor

En av vanskelighetene vi møter når vi jobber med ettersøkshund er hundens evne til å holde seg på rett spor og ikke gå over på andre og ferskere spor underveis.

I denne artikkelen skal jeg beskrive noen av de viktige momentene du må tenke på når du skal trene ettersøkshunden til å holde seg til rett individ.

Sporing uten å bli forstyrra
Den store fordelen med ID spor er at hunden følger sporet til individet den er presentert for, uten å gå over til annet vilt eller bli forstyrret av andre spor. Dette er veldig nyttig for en ettersøkshund. Trening og bruk av såkalte ID-hunder kommer fra politiets og militærets hundevirksomhet. ID er en forkortelse for identifikasjon.

Holde seg til sporet man blir presentert
ID spor passer for vilt og ettersøkshunder, da målet for treningen er å følge og holde seg til det presenterte originalsporet, til tross for alle fristelser og kryssende spor. Når vi holder på med ID spor eller ID søk utenom ettersøk presenteres hunden for et duplikat for lukten som kalles «smeller». Smelleren forteller hunden hvilken lukt vi leter etter. For en ettersøkshundeer det sporstarten som utgjør «smelleren». Hunder skiller lett mellom spor fra forskjellige hjortedyr og lærer gjennom treningen at de skal følge sporet som presenteres for dem.

Rett teknikk
Du starter ID sportreningen med en godt merket sporstart og et kortere slepespor på hardt underlag (grus eller asfalt). Fokuset er å trene sporets momenter for å lære ettersøkshunden riktig sporteknikk og ID-opptak. Trening på hardt underlag skal fremme et passende sportempo, hvor hunden nøye følger sporets kjerne.  Til å begynne med benyttes kun viltklauv og du trenger ikke tenke på blod. Av praktiske årsaker kan den opptinte viltklauven byttes ut med et tørket viltpelsskinn eller en tørket klauv. Å spraye med vann som har fått duften av vilthår er et bra, men noe mer komplisert alternativ.

Den viktige sporstarten
Sporstarten lages som en trekant med en meter lange sider. I trekanten gnir du rundt med klauven over hele underlaget. I starten kan du også legge noen godteribiter i trekanten, for å få hundens nese ned slik at den kan plukke opp lukten av klauven.

Før hunden til trekanten i kort bånd, hvor den forsiktig og rolig får trekke inn lukten fra den finner i trekanten. Det er viktig at hunden er rolig og ikke stresset eller overmotivert. Du skal ikke kommandere spor eller direkte vise starten på sporet, men rolig vente på at hunden setter nesen ned og søker selvstendig gjennom trekanten.

Ingen liggetid
Fra trekanten sleper du klauven ut i et spor. I starten kan sporet være 25-50 meter langt, men du bør legge det i en svak bøy med en gang slik du ikke skaper forventning om at sporer alltid går rett frem. På slutten av sporet legger du klauven eller det du har brukt som slep. Senere kan du legge inn skarpere vinkel og forlenge sporet. Merk sporet godt med tegnede streker i grusen eller benytt kritt på asfalten, slik at du tydelig vet hvor sporet går. Sporene kan gås relativt raskt i etterkant. Liggetid er ikke nødvendig i starten av ettersøkstreningen.

Sportrening på hardt underlag er smart for å trene sporstart, id, tempo og det å være spornøye. Du kan legge to til tre korte spor per treningsøkt. Det krever vanligvis et stort antall øvelser og tålmodighet før sporteknikken fungerer. Vanlige brister for en ettersøkshund er for høyt sportempo og at hundene får lov å være lite spornøye.

Andre underlag
I et senere treningstrinn av ettersøkshunden kan du legge sporstarten og den første delen av sporet på hardt underlag og deretter vinkle ut i terrenget. Der kan du fortsette slepesporet 100–300 meter med andre vanskeligheter som vinkler og tilbakeganger. Overganger mellom ulike overflater må også trenes på. Ved overgang fra hardt underlag til skogsterreng har de fleste spor og ettersøkshunder en tendens til å øke sportempoet og heve nesen for å tåle endringer i vitringen. Det er derfor viktig å holde igjen hunden under trening for å senke både tempo og nese ved overgang til skogsterreng.

Merk sporet
Det er viktig at du merker sporet godt slik at du kan veilede hunden når den gjør feil. Det er vanskelig å huske hvor sporet går helt nøyaktig når du også skal håndtere hunden. Det er noen typiske tilfeller du bør være mer forberedt på enn andre. Det ene er veded sporing langs grusveier. Her har tradisjonelt trente hunder en preferanse til å forlate sporet for å "spore" inn i terrenget med høy nese. En annen er i vinkler, hvor det er vanlig at hunder med høyt sportempo bare fortsetter rett frem. Vær observant og hold igjen hvis hunden passerer vinkelen. Hunder som går av sporet, løfter ofte på hodet.

Spontanopptak
Ved skarpe ettersøk er det ikke alltid mulig å finne stedet for skuddet eller ulykken. Da gjelder det å søke etter sporet av det skadede viltet ved å gå sakte med hunden i kort bånd i området hvor viltet kan ha vært. Dette bør også trenes på. Når hunden så plukker opp et spor er det ikke helt sikkert at det er riktig dyr.

Skadede individer
Å skille ut sporet til et skadet individ fra en flokk er opp til hunden og jegerens samlede erfaring og kunnskap. Et skadet og stresset vilt gir mer og spesifikk vitring enn de andre friske dyrene. En erfaren ettersøkshund lærer å kjenne igjen luktene til et skadet individ. Det er opp til ettersøksjegeren å bestemme ut fra hundens intensitet, oppførsel og adferd når den har funnet rett spor. En ID-trent hund følger deretter det skadde individets spor uten å bli forstyrret av andre vilt- eller viltspor.

Tren på forstyrrelser
Interferens fra andre viltspor er en av de største årsakene til mislykket sporing. Poenget med all sportrening er at hunden skal holde seg til det opprinnelige sporet. En enkelt måte å raskt legge til forstyrrelser på er å la den som legger ut sporet gå tilbake, eller gå på kryss og tvers over slepesporet sporleggeren nettopp har lagt. Dette reduserer risikoen for at hunden legger til menneskesporet i det totale luktbildet når slepet er hovedlukten. Hvis hunden skal bli flink til å tåle forstyrrelser må den utsettes for det. Derfor er det bare bra om andre hunder og hundeførere kan få være i nærheten og noen ganger også krysse utlagte spor.

 

Andre artikler om ettersøkshund

Ettersøk, mine erfaringer

Hasses første jaktettersøk

Løs ettersøkshund - hva sier loven?