For noen år siden opplevde jeg en ganske heftig ulykke på fjellet med Trygve. Det var veldig alvorlig, og kunne godt betydd slutten for gutten. Jeg liker ikke krisemaksimere og tenke at det kan skje noe med hundene før jeg legger av gårde på tur alene. Men jeg tar bestandig med meg førstehjelpsutstyr både til meg selv og hunden, og etter denne ulykken har jeg tenkt litt ekstra på hva som er i førstehjelpsskrinet når det kommer til hundene. Sår og bruddskader er de vanligste skandene på hunder som har vært på tur, men hva bør faktisk en førstehjelpspakke for hund inneholde?

Jeg har hatt en fantastisk  utvidet påske hvor jeg har fått klemt inn både hundetrening, toppturer og en lengre tur på langrenn. Sola skinner og det har vært herlige temperaturer nesten hele tiden. Noe av det jeg så mest fram til var å komme meg på en skikkelig tur alene igjen.

De siste ukene har flydd avgårde mens jeg har trent lille Hasse mot apportbeviset. Eller, jeg har ikke fokusert så mye på apportbeviset, men jeg har fokusert på at han skal få et godt grunnlag til hva jeg senere krever av apporten. Fordi selv om beviset er i boks, så har treningen bare så vidt begynt. Vi har runda Level 1.  KO!  

For andre gang har jeg blitt tatt ut til å representere Norge i VM for stående fuglehunder. Denne gangen med Landinarnas Trygve. 

Når jeg stilte opp på opptaket til VM var det med St Hubertus i tankene. Denne konkurransen fasinerte meg, og jeg følte at dette var noe som ville passe meg veldig godt. St. Hubertus er VM i praktisk jakt og er en kompleks konkurranse hvor du må felle fugl for hunden og ekvipasjen som helhet blir bedømt.

Trygve har fått sitt første championat! Som norsk utstillingschampion har han fått noen nye bokstaver foran i navnet sitt og heter nå N UCH Landinarnas Trygve.